Da var enda en måned gått og nå gleder jeg meg veldig til å høre hva du har lest siden sist! Det er så utrolig gøy at dere faktisk svarer på disse. Vi leser mye av det samme, men det er mange av dere som også leser bøker jeg aldri har hørt om. Jeg får så mange gode tips av dere at disse innleggene har blitt noen av mine favoritter.

Så derfor spør jeg deg: Hva leste du i september?

Seierstad skriver selv at målet med boken var å få frem hvorfor de reiste. Historien begynner derfor lenge før de reiser. Vi blir først kjent med familien og dagliglivet deres. Vi får innblikk i hvordan storesøsteren blir mer og mer radikalisert og hvordan hun bringer dette videre til sin lillesøster. Vi får bli med på koranundervisning, møter i ulike islam-grupper og på nasjonale konferanser.

På en måte så er det ikke så vanskelig å se for seg hvordan jentene ble radikalisert. Når man ser hvor mange ulike maktpersoner de får informasjon fra, informasjon de ikke har noen forutsetninger for å tvile på. På en annen side er det veldig vanskelig å forstå. De beskrives som oppegående jenter som aktivt kjempet for kvinnesaken og rettigheter. De tenkte kritisk og tok sine egne avgjørelser basert på sine egne oppfatninger. Så hvorfor greide de ikke å gjøre det samme når det kom til religionen?

Vi følger historien videre da familien får beskjed om at søstrene har reist til Syria og ikke kommer tilbake. Faren drar umiddelbart etter dem for å prøve og redde dem ut igjen. Vi får bli med på utallige redningsaksjoner med den fortvilte faren. Alt han vil er å få døtrene tilbake, men det skal vise seg vanskelig. Døtrene vil ikke bli reddet.

Dette er som sagt en sann historie og man kan kjenne igjen mye av historien fra media. I boka kommer man bakenfor oppslagene og får se hvor viktig klikk og salg er blitt for journalistikken. Faren leverte selv mange halvsannheter til norske medier for å finansiere nye redningsoppdrag.

Man får også et godt innblikk i hele konflikten i Syria. Vi hører daglig om alle flyktningene og det de har flyktet fra. Men hva skjedde egentlig? Hendelsesforløpet er komplekst, men Seierstad får forklart det på en måte som gjør det enklere å forstå. Jeg lærte i hvert fall veldig mye nytt av To søstre.

Vanligvis er jeg en sånn som bare kan sluke bøker. Bare ett kapittel til og så bare ett til. Ofte leser jeg til jeg sovner, eller hvis jeg har mulighet, til solen står opp igjen. Med To søstre måtte jeg kjøre en litt annen taktikk. Det stoffet her er heavy og krever en litt annen tankevirksomhet. Da jeg leste denne måtte jeg bevisst legge fra meg boken for å greie å fordøye alle inntrykkene og tenke over hva det hun skriver om faktisk betyr.

Jeg skrev faktisk særemne om Seierstad i tredjeklasse på videregående. Jeg har derfor lest og analysert mye av det hun har skrevet nøye. Det har vel blitt ti år siden, men jeg er fortsatt like fascinert over hvor fengende og lett forståelig hun skriver om så kompliserte emner.

Har du lest To søstre? Fortell meg gjerne hva du syntes.