Som du kanskje allerede har skjønt så levde ikke For evig av Sarah Jio helt opp til forventningene. Jeg er veldig glad i Jios bøker. Spesielt God natt, June, men også flere av de andre har jeg kost meg veldig med. For evig ble rett og slett litt for enkel.
Boken handler om Kailey som er forlovet med den perfekte mann. Se for deg Ken til Barbie, tilnærmet sånn beskriver forfatteren denne mannen. Ryan har alt. Han er rik, har en fin jobb, er snill og forståelsesfull og han elsker Kailey. Han er den perfekte mann på papiret. Etter å ha bodd fire år i USA vet jeg at dette er drømmen for veldig mange amerikanske jenter. Jeg har sett så mange ganger at venninner har funnet seg i alt mulig rart fordi de føler seg så heldige som har funnet den perfekte mannen. Det var derfor med en bismak jeg leste meg gjennom de første kapitlene som bare handlet om å overbevise leseren om hvor perfekt Ryan var. Klisje sa du? Jepp!
En kveld de er på vei hjem fra en fin restaurant støter Kailey på en uteligger som hun plutselig drar kjensel på. Hun tror det er Cade, hennes tidligere kjæreste og store kjærlighet. Et tiår tidligere forlot han henne og forsvant fra jordens overflate. Hun sørget over han som om han var død. Kunne det være Cade?
Da hun til slutt finner han igjen får hun nesten ikke kontakt med han. Det virker ikke som om han kjenner henne igjen. Likevel er hun sikker på at det er han og er innstilt på å hjelpe.
Alt dette skal hun gjøre uten å involvere Ryan – den perfekte mannen. Jeg merker jeg blir litt irritert av sånt. Hvorfor kunne hun ikke bare si til forloveden at hun må hjelpe en gammel venn som bor på gaten? Det er jo uansett den menneskelige tingen å gjøre.
Uansett, Kailey bestemmer seg for å hjelpe Cade og han klarer sakte men sikkert å finne tilbake til seg selv. Resten kan du helt sikkert tenke deg.
Dette er en søt bok, som tok meg 4-5 timer å lese ut. Vil du ha et avbrekk fra de store, tunge bøkene, så er denne fin. Som sagt så er ikke dette det beste Jio har skrevet, men jeg synes likevel den er verdt å få med seg. Temaet er realistisk og sånn sett viktig. Den får deg kanskje til å tenke en ekstra gang før du går rett forbi en uteligger. Den lærer oss om nestekjærlighet, et tema som ser ut til å gå mer og mer i glemmeboken i dagens samfunn.
Det som gjør denne boken enda litt mer spennende er at den til en viss grad er selvbiografisk. Da jeg møtte Sarah Jio, hadde hun med seg den nye kjæresten sin. Da jeg leste beskrivelsen av Cade var det som å se kjæresten hennes. Samtidig fortalte hun flere historier om eksmannen, som virker å være inspirasjonen til karakteren Ryan. Hun skriver også i boken at historien kom til henne etter at hun nesten kjørte på en uteligger som hun trodde hun kjente igjen. Sånn sett var det morsomt, etter å ha møtt personene karakterene er bygget på og at det var litt sannhet i den.
Hva synes du om For evig?
