Jeg har lest mye fra andre verdenskrig i det siste. De fleste av dem har vært fra konsentrasjonsleirene og de umenneskelige lidelsene som var der. Nattergalen gir oss et helt annet perspektiv. Denne historien handler om motstandskampen som foregikk i Frankrike.
Nattergalen handler om søstrene Vianne og Isabelle. De har aldri hatt noe nært forhold og de har alltid vært veldig forskjellige. Faren var soldat i første verdenskrig og ble aldri den samme igjen. Da moren døde da jentene bare var barn, gikk familien i oppløsning.
Da krigen nærmet seg Frankrike, trodde det franske folket at de skulle klare å stå i mot tyskerne. At de skulle kjempe og holde dem unna. Da regjeringen derimot kapitulerer nærmest umiddelbart, skapte det en merkelig stemning, hvor ingen visste hva som skjedde eller hvordan de skulle forholde seg til situasjonen.
Vianne bor på den franske landsbygda med mannen og datteren. Isabelle er oppvokst på ulike kostskoler rundt om i Europa. Isabelle har egentlig ingen røtter og har ikke særlig mye til overs for verken faren eller søsteren. Da krigen bryter ut i Frankrike blir hun likevel sendt avgårde til søsterens familie på landet, mens søsterens mann må reise i krigen.
De to søstrene er veldig forskjellige. Da en tysk soldat flytter inn, kapitulerer Vianne fullstendig. Isabelle derimot, viser et enormt sinne. Nattergalen blir født.
Isabelle slutter seg til motstandsstyrken, der hun først begynner med å distribuere flygeblader. Etterhvert vokser hun i gradene og ender opp som en av de mest spektakulære motstandskvinnene i den franske motstandsbevegelsen.
Jeg synes det er så interessant når jeg kan kjenne igjen historiske hendelser fra andre bøker jeg har lest. Så Isabelle Sara (Saras nøkkel) og familien hennes under oppsamlingen i Paris? Traff hun Kasia (Syrinpikene) og de andre prøvekaninene i Ravensbrük? Kanskje bodde de i brakke sammen? Hvordan var i så fall forholdet mellom Isabelle og Kasia?
Sånne tanker kan jeg spinne videre på i det uendelige. Jeg synes det gjør bøkene enda mer realistiske og spennende.
Nattergalen ble lett sommerens beste bok for min del. Den fikk frem hele spekter av følelser i meg. Jeg var sint, oppslukt, trist, spent og glad. Historien er rett og slett utrolig fengende.
