Livet som var ment for deg handler om Kate, en musikkterapeut i New York City. Hun er sammen med den perfekte mannen på papiret (du kan lese mer om hva jeg tenker om akkurat det her), en feiende flott businessmann som elsker henne. Da han frir blir alt plutselig veldig virkelig og Kate begynner å få noen merkelige drømmer om det livet hun en gang hadde.
For tolv år siden var Kate gift med Patrick. Han var hennes sjelevenn. Dessverre døde Patrick brått i en bilulykke bare 29 år gammel. Kate har siden prøvd å stable sammen et nytt liv, men hun hjemsøkes fortsatt av dårlig samvittighet fordi hun lever videre uten han.
Plutselig begynner Kate å drømme om Patrick. Disse drømmene er noe helt annet enn vanlige drømmer. Det er som om det er et parallelt liv – i en annen dimensjon. I disse livaktige drømmene får hun oppleve livet hun ville hatt hvis ikke Patrick hadde dødd den dagen for tolv år siden. Livet med Patrick og datteren Hannah.
Hun opplever plutselig en enorm kjærlighet for denne datteren som aldri har eksistert. Kate jobber allerede med barn og har gode relasjoner til disse, men båndet med denne jenta føles helt annerledes. Det viser seg at Hannah er døv og derfor kommuniserer mye på tegnspråk. For å forstå datteren bedre melder Kate seg på er kurs for å lære tegnspråk – i det virkelige liv. Dermed håper hun at hun kan kommunisere bedre med datteren i drømmene.
Den nye forloveden, Dan, er veldig lite forståelsesfull når det kommer til Patrick og alle følelsene Kate sitter igjen med etter å ha hatt disse drømmene. Han skjønner heller ikke noe av hvorfor hun skal utvide musikkterapien til å omfatte hørselshemmede barn. Ei heller hvorfor hun vil hjelpe disse barna gjennom frivillig arbeid.
Mellom de to mennene i Kates liv tar jeg meg selv i å heie på Patrick. Selv om han er død så heier jeg på Patrick!
Etter hvert begynner drømmene å flette seg inn i livet hennes. Er hun sanndrømt? Eller er det Patrick som prøver å fortelle henne noe fra den andre siden?
Livet som var ment for deg er den andre boken jeg har lest av Kristin Harmel. I motsetning til Så lenge det er stjerner på himmelen, så har ikke denne noe historisk bakteppe. Likevel er det en fascinerende historie med sine ulike dimensjoner og kjærlighet som aldri dør.
Forfatteren er i ferd med å segle opp som en av mine favoritter. Jeg gleder meg til å kaste meg over den nyeste boka hennes, Når vi møtes igjen, i ferien. Er det noen som har lest den?
