Syrinpikene
Dette er den beste boken jeg har lest på lenge. Faktisk den beste jeg har lest i år og siste halvdelen av fjoråret. Kanskje ikke en så big deal tenker du? 92 bøker siden, tenker jeg.

Syrinpikene har handling fra andre verdenskrig hvor vi følger tre ulike kvinners skjebne. Tre ulike kvinner, fra tre ulike verdener. Historien begynner i september 1939 og strekker seg gjennom hele krigen og årene etter.

Caroline er tidligere skuespiller, men jobber nå frivillig for det franske konsulatet i New York. Der hjelper hun fortvilte franske flyktninger med visumsøknader, samtidig som hun samler sammen pakker som hun sender til franske barnehjemsbarn. Konsulatet følger Hitlers erobringer nøye og da han når Frankrike blir alt snudd på hodet.

Kasia er en ung jente fra Polen som litt tilfeldig dras inn i motstandsbevegelsen. Hun blir raskt oppdaget og arrestert. Til Kasias store sorg blir moren og søsteren også arrestert på grunn av henne. Heldigvis har de hverandre å støtte seg til på det de nå skal begi seg ut på. De blir nemlig sendt til Tyskland som politiske fanger. De ender opp i Ravensbrück, en konsentrasjonsleir for kvinner.

Herta er en spirende ung kirurg fra Düsseldorf. Stolt og lettet over å ha fått en legestilling i regjeringen, kan hun nå endelig få nok penger til å brødfø familien. Som kvinne var det nemlig ikke lett å få relevant arbeid på den tiden. Etter å ha jobbet på en hudklinikk i lengre tid er hun klar for endelig å få behandle ordentlige pasienter.

Ranukler

Kasia og Hertas historier kobles sammen i Ravensbrück. Kasia som fange, Herta som leirens lege. Vi kommer nært innpå livet i leiren, fra begges perspektiv. Det er ikke så ofte man leser fra perspektivet til de som jobbet i leiren  – det er interessant å komme inni hodet på dem også. Hva får mennesker til å oppføre seg sånn? Til å rettferdiggjøre ovenfor seg selv at dette er greit? Til å drepe tusenvis av mennesker – uskyldige eller ei.

Etter hvert kobles også Carolines historie sammen med de andres og de tre kvinnene skal vise seg å ha stor innflytelse på hverandres liv.

Siden boka har tre kvinner på omslaget, heter Syrinpikene, og de tre kvinnene går arm i arm, antok jeg at dette var de tre damene vi følger historiene til. I starten følte jeg derfor at jeg burde ha sympati med Herta, fordi det sikkert kom til å løse seg på en eller annen måte. Hun var jo en av Syrinpikene, tenkte jeg. Det var før jeg googlet Herta og fant ut av alle de grusomme tingene har gjort. Jepp, dette er basert på ekte personer. Og jepp, disse beretningene er forferdelige!

Jeg har lest utallige bøker fra livet i en konsentrasjonsleir, hver og en av dem like viktige. Dette er historier som trenger å bli fortalt. For hver gang får vi et enda bredere bilde på hvor forferdelig dette var. Ikke bare for dem, men for menneskeheten.

Ofrene sier alltid at de forteller for å forhindre at ikke dette skal skje igjen. Likevel ble jeg ganske redd og opprørt over å bli minnet på hvor likt dette er det som skjer igjen i verden i dag. Tusenvis av uskyldige mennesker som ble drept. Tusenvis av flyktninger som ble avvist på grensen til trygghet. Tusenvis av flyktninger som ble sendt tilbake i krigen. Unnskyldninger som «vi har ikke kapasitet til å ta oss av alle» og «vi gjør allerede det vi kan». Ofre som spør seg selv «hvorfor kommer ikke hjelpen?» og «hvor er resten av verden?».

Syrinpikene3

Dette ble et ganske annerledes innlegg enn den enkle bokanmeldelsen jeg hadde planlagt. Det nytter visst ikke å fortelle nøkternt om handlingen i denne boken, uten å engasjere seg langt utover bokas permer. Nettopp fordi dette er basert på en sann og helt forferdelig historie. Menneskene er ekte, historiene er ekte.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å gi dere noe annet enn enda en bok fra andre verdenskrig. Jeg leser andre ting også altså – lover! Denne er rett og slett for bra til å spare på.

Har du en favorittbok med handling fra andre verdenskrig? Jeg vil gjerne høre om den.

elisemundal signatur

Share: