Boken En frosk i fjorden
I dag skal jeg fortelle deg om en bok som er helt annerledes enn de jeg vanligvis leser og skriver om. Jeg har nemlig lest En frosk i fjorden – Kunsten å bli norsk av Lorelou Desjardins. Den er overraskende, varm og morsom, men noe helt annet. Jeg likte denne. Jeg vil likevel ikke legge den i kategorien boktips, for den er for spesielt interesserte og vil nok ikke falle i smak hos dere alle.

Jeg fikk lyst til å lese denne da jeg kom over innlegget Rare ting nordmenn gjør i påsken på bloggen til Cappelen Damm. Flaks for meg lå boken ferdiglest på hytta, så den fikk bli med meg hjem fra påskefjellet.

Boka er kanskje litt ekstra festlig hvis du har opplevd å ha sett nordmenn fra utsiden. Enten du kjenner expats eller har bodd ute selv. Da blir man enda litt mer oppmerksom på de særnorske tingene som gjør nordmenn til nordmenn. Selv har jeg bodd utenlands i mange år og kjente så alt for godt igjen mye av det hun beskriver.

En frosk i fjorden – Kunsten å bli norsk handler om forfatterens første møte med Norge. Hun er opprinnelig fra Frankrike, men hadde bodd i flere forskjellige land rundt om i verden før hun endte opp hos oss.

oppslatt bok - En frosk i fjorden

Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn hun først hadde trodd. Her er bare noen av utfordringene hun møtte på:

– Lorelou ville gjerne skaffe seg en norsk omgangskrets, men slet med å få i gang samtaler med folk som ikke var fulle. Hver gang hun trodde hun hadde fått en ny venn viste det seg å være fyllesnakk med samtaler som ikke skulle nevnes igjen.

– Nordmenn viser seg å være et folk av få ord. Mye går ut på å tyde kroppsspråk og lese tonefall. Den lille forskjellen i trykk som gir et ord eller en setning en helt annen mening. Som da hun gledesstrålende fortalte på kontoret at hun hadde begynt i et pikkekor. (Hun mente selvfølgelig pikekor.)

– Man skal IKKE skryte av eller fremme seg selv (janteloven). Bortsett fra hvis man har gått langt på ski. Da kan man skryte uhemmet og alle andre vil applaudere innsatsen.

– Og hva er (den for nordmenn opplagte, men uforklarlige) forskjellen på hyggelig og koselig?

Kort oppsummert kan (og bør) absolutt alt i Norge være koselig: et hus, en samtale, en middag, en person. (…) For nordmenn er det helt opplagt hva som er koselig og hva som ikke er det. Og hvem som er det og hvem som ikke er det. For oss utlendinger er det ikke like lett. (…) Hva gjør en dag på stranden koselig, når du verken har peis, stearinlys eller ullsokker?

en frosk på toppen av boken en frosk i fjorden

Jeg føler meg truffet av flere av eksemplene hun trekker frem. Man ser på en måte seg selv og sitt liv fra utsiden. Mye av det vi gjør er rart. Men det gjør ikke noe, det er vanlig for oss.

Hvis dette er noe du synes høres morsomt ut, så vil du more deg med denne. Mange morsomme historier og eksempler på alt det rare som skjer i Norge. Alle kulturer har sine særegenheter. Har nok av rare historier selv til sikkert å kunne ha skrevet en tilsvarende bok om mitt første møte med USA.

elisemundal signatur

Share: