Brev til Victoria av Marcelo Puglia
Jeg begynte på Brev til Victoria av Marcelo Puglia med veldig blanke ark. Ingen jeg kjenner hadde lest boken og jeg hadde egentlig ikke lest noe særlig om den heller. Det eneste jeg hadde fått med meg fra diverse nettfora var at mange syntes boka var veldig fin og at den helst skulle vart mye lenger. Ikke noe er bedre enn det!

Allerede på side 23 trillet de første tårene nedover kinnene mine. Denne kommer til å bli hard å komme seg gjennom, tenkte jeg. Og hard ble den. Dette er en ordentlig grinebok.

Brev til Victoria handler om 40 år gamle Mauricio som nettopp har blitt far til lille Victoria. Han lever det perfekt liv i lykkerus med sin kjære Gabriela. BAM! Samme dagen som han mister jobben, får han også vite at han bare har seks måneder igjen å leve. Det viser seg at han har en uhelbredelig hjernesvulst.

Brev til Victoria: tre boker i stabel

Det er nesten ikke mulig å forestille seg hvordan man ville taklet å få en sånn beskjed. Livet til den lille familien er bare akkurat i ferd med å begynne.

Mauricio takler det ved å skrive en liste over alt han vil oppleve før han dør. Det er både store og små ting på listen. Ting som er lett å krysse av og ting som han aldri tror at han skal få oppfylt. Blant annet vil han gjerne synge med sitt store idol Paul McCartney, gifte seg med sin kjære Gabriela, kjøpe hund, spise masse sjokolade og dø med verdighet.

I all hemmelighet begynner han også å skrive brev til Victoria. Hver eneste dag skriver han ett nytt brev. Han forteller om seg selv, om livet han har levd, om hvordan han møtte Gabriela og om hvordan han takler sykdommen. Alt for at han skal kunne være en naturlig del av Victorias liv når hun blir eldre.

Vi følger den lille familien i de seks månedene Mauricio har igjen i dette livet. Det er varmt og rørende, men samtidig hjerterått.

Brev til Victoria av Marcelo Puglia, inni

Dette er en vakker bok. Det er flott språk, med fine setninger og store ord. Vanligvis er jeg egentlig ikke så glad i bøker som skal være så himla flott skrevet. Høylitterære bøker får meg til å vrenge meg innvendig, nettopp på grunn av de store ordene og svulstige beskrivelsene. Denne er likevel ikke høylitterær og er egentlig ganske fin. Det er som Breaking Bad møter P.S. I Love You.

Det er en vakker bok også på grunn av handlingen. Kjærlighet, vennskap, livet og døden. Tiden etter og troen på menneskeheten.

Hvis du er en av de som alltid leser siste side først – lov meg at du ikke gjør det med denne.

elisemundal signatur

Share: