boken en av oss
En av oss av Åsne Seierstad er den beste, men samtidig jævligste boka jeg noen gang har lest. Ingen bok har noen gang gått så innpå meg som denne gjorde. Det er så nært, så fælt. En av oss er historien om 22. juli.

Det kan hende at noen synes at dette blir litt for politisk og følelsesladd. Og det er det – du er herved advart.

Historien begynner i 1979, dagen Breivik ble født. Vi følger han gjennom barndommen, hvor vi får et unikt innblikk i hva som kan ha ført til at han ble som han ble. Selv om ingen ting egentlig gir mening, så får man en viss forståelse for hvordan han kunne trekke de slutningene han gjorde.

Boken er skrevet kronologisk og tar for seg tiden før, under og etter angrepet. Underveis bytter boken perspektiv, slik at vi også følger historiene til noen av ofrene.

boka 'en av oss' fra siden

Historien om Bano begynner i Irak, med et foreldrepar som ikke vil at barna skal vokse opp med krig. De flykter til Norge og etablerer seg på Nesodden. De to døtrene blir med i AUF og gleder seg til sommerens store høydepunkt: sommerleir på Utøya.

Vi følger også en guttegjeng fra Troms, historien om Simon. Flotte, engasjerte ungdommer som ikke kunne gjøre nok godt for lokalmiljøet.

Vi er med på alle forberedelsene og alt som leder opp til skjebnedagen, 22. juli. Dagen er nøye skildret gjennom alle de ulike personene vi følger. Det er så fælt å lese, for i motsetning til i en vanlig kriminalroman, så vet man hvordan det ender. Man vet at de personene man i løpet av boken har rukket å bli så glad i, kommer til å dø. Deretter kommer de etterlattes kamp for å komme seg tilbake til livet, rettsaken og tiden etter.

en av oss

Jeg var så rystet mens jeg holdt på med En av oss at jeg involverte alle de rundt meg i det jeg leste. Jeg fikk en del tilbakemeldinger på at «jeg vet ikke om jeg vil lese om det». Og det er så dumt! For meg blir det litt som at man ikke skal høre eller lese om Holocaust, fordi det er fælt. Vi kan ikke lære av våre feil hvis vi ikke forstår hva som gikk galt. Forstår hva som virkelig skjedde. Forstår hva vi skal se etter eller hva vi kan gjøre annerledes. Jeg visste at mye gikk galt den skjebnesvangre dagen 22. juli, men at mye gikk galt, det var jeg faktisk ikke klar over.

Jeg brukte nesten to måneder på å komme meg gjennom En av oss. Jeg fortsetter å bli imponert over hvor utrolig godt Seierstad skriver. Det føles så virkelighetsnært at det nesten er som å være der. Jeg har grått uendelig mye, hatt vondt i magen, liten appetitt og sovet dårlig. Jeg har lest om mange fæle tragedier før, for eksempel skolemassakren i Nitten minutter eller om prøvekaninene i Ravensbrück, men det her blir noe helt annet. Dette skjedde her og nå. I Norge. Med ekte mennesker. Venner av venner, naboer, slektninger. Man leser om folk man vet hvem er. Eller var.

boken 'en av oss' i landskap

Jeg mener at En av oss burde være pensum i videregående skole og obligatorisk lesning for alle oss andre. De døde og etterlatte fortjener anerkjennelsen om at livene deres betød noe, at vi lærte og at de aldri vil bli glemt.

Så, har jeg klart å overbevise deg enda? Bare les den.

elisemundal signatur

Les også: To søstre av Åsne Seierstad

Share: